Wow, for en løpefest!
Berlin Marathon er nok for mange et ønsket sted å løpe, noe jeg selv har hatt lyst til lenge. Da muligheten for å skaffe seg startnummer dukket opp, nølte jeg ikke ett sekund. Billetten var i boks!
Etter jeg skuffet måtte avlyse København Maraton i mai grunnet skade ble det fullt fokus på trening mot Berlin. Jeg satte meg ned og lagde meg et treningsprogram, som da besto av alle slags mulige intervaller til rolige langturer fra 90 min til 180 min. La også en plan på et testløp 1 måned før Berlin Maraton. Testløpet var da å legge seg i ønsket maratontempo på en halvmaraton.
2 uker før Berlin så deltar jeg på et back yard løp i terreng, dette var et løp jeg ikke burde deltatt i så nære før Berlin Marathon. Jeg slo opp en belastningsskade i leggen som tvang meg å holde opp treningen ukene før. Dette var et stort nederlag og meget ugunstig å ikke få fullført programmet mitt så det å avlyse løpet var meget realistisk. En uke før jeg skulle reise tok jeg avgjørelsen, JEG reiser og stiller til start!
Da jeg ankommer Berlin fredag 23 september er det to dager til start. Jeg kommer meg kjapt opp til Expo hvor startnummerutdelingen foregår. Enormt med folk som er der samtidig, men for en logistikk. Sto ikke lenge i kø før startnummeret var i boks.
Inne på Expo fikk jeg også prøvd kompresjonsstøvler som gjør at man slapper av i bena, stimulerer blodsirkulasjonen og reduserer muskelsmerten. Jeg tenkte det ikke kunne skade og prøve denne da leggen fortsatt ikke var 100%. Om det hjalp tør jeg ikke svare på, men ingenting skulle være uprøvd.
Løpsdagen
Jeg liker å stå tidlig opp på løpsdagen, få i meg en god frokost og en kopp kaffe for å få systemet i gang. Starten går ikke før 09:15, så etter frokosten er det opp på rommet og få smurt seg inn med vaselin på plasser som fort kan gnage, teipe brystvortene og pakke sekken man skal legge fra meg i målområdet. Klokken 07:45 var det ut av hotellet og retning start. Jeg tar da t-banen to stopp og spaserer opp mot området vi kan legge fra oss sekkene. Jeg har fortsatt god tid på meg så den bruker jeg på å slappe av, få i meg væske, og gå på do flest mulig ganger. En halvtime før startskuddet går jeg til startområdet og plasserer meg i min pulje C. Her er det god og nervøs stemning, folk filmer, tar bilder og synger med sangene som går over musikkanlegget.
Hårene reiser seg når startskuddet går, løpet er i gang!
Første 5 km løper jeg bare med et smil om munnen og gåsehud på hele kroppen, publikum langs løypa er helt rå, de heier på ALLE sammen. For en stemning! Og det gir seg ikke, det er musikk, heiarop overalt. Navnet mitt står på startnummeret så det å høre ukjente heie på Richard langs hele løypa ga en enormt boost. Ryktene sier det skulle være ca 1.mill mennesker rundt de 42,195 meterne denne dagen, og det tror jeg på.
Løypa er relativt flat, 59 høydemeter totalt, så dette er jo i utgangspunktet løpet for ny pers.
Men da planen min om ny rekord ble noe nedjustert etter skaden i leggen var det bare å løpe kontrollert å nyte stemningen som var helt ubeskrivelig. Drikkestasjoner var det enormt mange av så her er det ingen fare for å gå tom for væske.
Etter 41 km runder man kvartalet og kan se Brandenburger Tor, og da er det ikke langt igjen. Der har man over 1 km rett strekke hvor det står tusenvis av mennesker, det er så høylytt med jubel at det bare MÅ oppleves. Når du passerer Brandenburger Tor har man ca 4-500 meter igjen, og i mitt tilfelle kom det litt tårer når jeg ser målområdet. Målstreken passeres på 3:08:00, og armene strekkes i været.
Berlin Marathon, du er helt RÅ, og her SKAL jeg tilbake!