Motstand gjør deg sterke har jeg alltid hørt og ja, det kan jeg vel til dels være enig i. Etter 6 måneder i mitt liv kunne det vært kroken på døra, men heldigvis fikk jeg bare Epilepsi, men prøvelser skulle komme på løpende bånd. Jeg har et sjeldent syndrom innen Epilepsi. Noe 1 av 100 000 av de som har Epilepsi har. Jeg har hatt 18 innleggelser på SSE (Spesialsykehuset for Epilepsi) utenfor Sandvika fra jeg var 3 - 9 år. Jeg er en VIP på SSE da den korteste innleggelsen har vært 6 uker. Hvem skulle tro at en såpass syk unge skulle bli ultraløper?
Jeg har møtt mye motgang, men tenkt: «fakarten heller, jeg skal vise de. Jeg ble ikke reddet fra krybbedød for å leve et middelmådig liv!» Da jeg var styreleder i Norsk Epilepsiforbunds Ungdom (NEFU) ble jeg gjort oppmerksom på at det var få unge med Epilepsi som var i fysisk aktivitet. Ja, det er noen som får anfall av fysisk aktivitet, men det er rundt 10% og det er 1% av Norges befolkning som har Epilepsi.
Da bestemte sentralstyret i Norsk Epilepsiforbunds Ungdom og jeg at vi skulle ha fokus på fysisk aktivitet så vi stilte til start i noen løp det året. Siden jeg var styreleder så skulle jeg ikke være dårligere, så jeg stilte til start på samtlige løp vi deltok på. Fra 0 km løping til 42 km på 5 måneder ble begynnelsen på noe artig!
Etter nye bekjentskap og motivasjon i 2019 måtte jeg prøve noen lengre distanser så det ble tilbakelagt flere hundretalls timer på treningsrommet og deltagelse i duatlon og halvmaraton og etterhvert ultraløp. Jeg hadde fått blod på tann og beviste for meg og mange andre at anfall og Epilepsi er ingen hindring!
Ja jeg har hatt anfall mens jeg har løpt, men da har jeg ringt eller tekstet noen jeg kjenner at de må stå klar med mat og drikke i mål for det er ikke snakk om noe DNF her. Da tar jeg heller en dårligere sluttid og kommer meg i mål. Jeg er ikke den raskeste, men jeg er utholdende og når de målene jeg setter meg, samt får vist de som ikke hadde trua på meg. Det er så deilig! Nesten like deilig som å krysse mållinja.
Noen har fokus på pace. Jeg har fokus på kilometer. Jo lengre, jo bedre! Jeg gleder meg til fortsettelsen og har fått mange venner jeg ikke ville vært foruten. Herlige folk som stiller opp er ikke jeg vant til utenom familien min. Så tusen takk så langt og så håper jeg at vi ses/løpes! 😀