Maraton, kysten av Attika, 490 f.Kr. Troppene fra Achaemenid-riket, kommandert av kong Dārayawuš I, er ved kysten, klare til å erobre det nærmeste Polis, Athen, som gjengjeldelse for dets deltakelse i det joniske opprøret, og hjelper byene Ionia i deres forsøk på å styrte persisk styre.< /strong>
Før det øyeblikket, år med kamper. Athenerne og eretrerne ble tvunget til å trekke seg tilbake med store tap etter å ha fanget og brent Sardis, men deres retrett var hovedsakelig motivert på grunn av den persiske seieren i slaget ved Lade tilbake i 494 f.Kr. Noen år senere bestemte Dārayawuš I seg for å sende en marineoppgavestyrke (kommandert av Datis og Artafernes og anslått til å være på nesten 30 000 soldater og 600 triremer) for å straffe begge, Athen og Eretria. Perserne lykkes med Eretria, seiler deretter til kysten av Attika, og lander i bukten nær en liten by, Marathon.
Kommandert av blant andre Miltiades og Themistokles, athenerne (og en veldig liten styrke fra Platea) som teller knapt 10 000 mann totalt, blokkerer de to utgangene fra stranden, omgitt av myrer og fjellterreng. Dette forhindret det persiske kavaleriet i å bli med i kampen. Miltiades beordrer angrepet mot de persiske styrkene, forsterker flankene hans og tvinger de persiske soldatene inn i sentrum, hvor de blir beseiret av motstanderne. De persiske styrkene trekker seg tilbake, noe som betyr en uventet og heroisk seier for athenerne. For å kommunisere sin seier sendte athenerne sin beste løper, Philippides, for å løpe til Athen og forkynne seier. Philippides fullfører oppgaven sin ved å ha på seg rustningen og løpe under den skinnende solen. Men siden han også ble sendt til Sparta for å få hjelp, var han for sliten. I følge legenden, før han faller død av utmattelse, klarer han å uttale bare ett ord: "Νενικήκαμεν!"
Etter denne historiske/mytologiske prologen er spørsmålet veldig enkelt og har bare ett mulig svar etter min ydmyke mening: “Who wants to run the authentic Maraton?”
ING Night Marathon Luxembourg, 2023
< p>Hvis jeg ser bort fra historie og mytologi (som for meg er en veldig vanskelig oppgave siden jeg elsker begge deler), betyr maraton som jeg skal løpe innen noen dager alt. Jeg har vært veldig heldig som har løpt mange fantastiske steder i "maraton-debutsesongen". Roma, Kraków, Luxembourg og Berlin. Men Athens Marathon er sannsynligvis min ultimate utfordring i år. Etter å ha løpt nesten 1500 km fra desember 2022 til nå, etter å ha lidd av skader, etter å ha trent i Barcelonas sommer – som går fra begynnelsen av juni til slutten av september med minst 70 % luftfuktighet og over 30 grader Celsius – er bena mine ødelagt og ber om ferie . Men verken hodet mitt eller motivasjonen min både ryster meg og tvinger meg til å fortsette å presse. Tankene mine kollapser nesten hver gang jeg tenker på å ankomme Kallimarmaro og føle den herligheten søndag 12.
ING Night Marathon Luxembourg, 2023
< p>Fra det jeg har lest og hørt fra noen "veteraner" som allerede har gjort dette ikoniske løpet (det er alltid noen som vet mer enn deg, mitt råd er å være ydmyk og lytte), er ruten veldig utfordrende, med mange bakker og den vanskeligste og mest kjente delen som går fra km 20 til km 32, noe som gjør Athens Marathon til et tøft løp hvis målet ditt er å holde et jevnt tempo. Mine tidligere maratonløp, bortsett fra Luxembourg, har vært ganske flate med lave stigninger. Derfor, og også tatt i betraktning mine skader fra i år, har jeg for dette maratonløpet trent grundig hamstrings, setemuskler, rygg og kjerne. Mest styrke- og utholdenhetsøkter, for å redusere utfordringen mest mulig. Det er kanskje løpet jeg har gjort mer spesifikke treningsøkter for og færre løp enn for de andre, inkludert svømmeøkter, da bakkene representerer en ekstra vanskelighet for meg etter et langt år med løping.< /p>
Jeg var heldig nok til å gjøre mitt personlige beste i Berlin i september (forbedret min forrige PB med nesten 7 minutter), noe som betyr at min første amatørløpsesong har vært en enorm personlig seier for meg og at jeg har forbedret. Men det som betyr mest for meg i dette kommende løpet er å nyte, føle, observere og oppleve alt, fra skulpturen til Filippidene, Soros, byen Athen, gleden og jubelen til folket, ruten og historien og mytene som omgir denne magiske og viktige rasen. Til slutt, som verten min i Athen skrev til meg for et par dager siden “De første 32 er de vanskelige, resten vil være et stykke kake”. Dette minner meg også om hva en god venn (og RunAgain-kollega) fortalte meg før vi startet i Roma i vårt første maraton: "De 30 første er bare en oppvarming, fokuser på de siste 12". Det må være noe i det.
Berlin Marathon, 2023
Og, som jeg alltid sier, til alle som leser dette innlegget og nøler med «Bør jeg?» anbefaler jeg på det sterkeste løping eller annen sport. Bare ta det på og ikke glem å nyte hver eneste opplevelse. Det er ikke relevant og heller ikke viktig «hvor fort» eller «hvor langt» du løper, det viktige er å gjøre noe som får deg til å føle deg bra og hjelper deg å holde deg frisk.
PS- Når jeg snakker om den siste delen, ikke prøv å se etter meg når jeg har fullført maraton. Jeg vil offisielt begynne løpeferien, og kommer sannsynligvis til å nyte gresk gastronomi!
- Jakub