Hvordan løper du et maraton når du sliter med å fullføre et halvmaraton? Jeg var forberedt på smerter og skader, likevel også spent og nysgjerrig. Ville jeg krasjet ved 30k? Ville jeg krype over målstreken?
Utgangspunkt: null interesse
Maraton er et klassisk mål for mange løpere. Ikke meg. Jeg motiveres av å sikte på raskere 10ks og en halv maraton. Jeg var sikker på at jeg hadde null interesse. Jeg tenkte maaaaaybe Médoc Marathon, gå mye av det, nyte litt vinsmaking underveis og sjekke ut alle de morsomme kostymene.
Men et maraton hvor du løper i timevis? Kramper, svimmelhet, smerter, smerter, ingen trapper på flere dager etterpå? Halvmaraton er tøft nok! Hver enkelt har presset meg fysisk og mentalt, og slitt med å beholde min måltempo. Etter målgang er det vondt i magen. Beina mine er skutt. Mer enn én gang har jeg blitt overbrukt skader etterpå. Så hvorfor skulle jeg ødelegge kroppen min med et maraton? Hurtigtrening over lange løpeturer hver dag!
Og så...
Hva fikk jeg meg til?
I mars løp jeg New York City halvmaraton med #wherearewenow-laget mitt. Vi hadde det kjempegøy på løpet og på turen, at vi raskt bestemte oss for å kjøre alle NYC-halvdeler. Brooklyn neste. 2023. Men det var fullt. For å sikre en plass, vi kunne kjøre 6 virtuelle løp. Et av løpene som må kjøres var TCS New York City virtuelle maraton. 42,2 km.
Fanget opp i øyeblikket var det lett å si ja. Men jeg tror innerst inne at jeg håpet at det egentlig aldri ville skje. Vi spøkte med å gi klokken min til noen andre slik at de kunne kjøre den for meg, sitte på piggyback eller i en barnevogn... alt for å unngå å sette kroppen min gjennom 42,2 kilometer!
Men vi satte en dato, 22. oktober, la en plan, og jeg måtte forplikte meg. Jeg bestemte meg i tankene mine. JA, jeg skal kjøre min første maraton.
Tvilen snek seg inn igjen omtrent en måned før løpet. Jeg er ikke i form for et maraton! Etter litt hamstring, Akilles- og hofteproblemer siden tidlig i 2022 har treningen vært minimal, i gjennomsnitt 15-20k i uken. Min eneste lange løpetur var Drammen halvdel tidlig i september. Det var ganske brutalt! Så alt i alt... Ikke det du kaller skikkelig maratontrening! Hvordan kunne jeg løpe en hel maraton når jeg knapt kunne løpe et halvt?! Jeg leste artikler som ga meg et støt av frykt med utsagn som "å løpe et maraton uten riktig trening er farlig."
Men jeg har bestemt meg. På en eller annen måte skulle jeg gjøre dette. Så jeg fokuserte på hva jeg KUNNE gjøre i stedet for å bekymre meg løp ikke nok. Gåturer, fotturer, yoga, sykling og noen solide styrketreningsøkter sto på menyen hver uke.
I de siste 3 ukene forpliktet jeg meg til spesifikke styrke- og bevegelighetsøvelser daglig. Hvis mine ben, knær, ankler, setemuskler, hofter og kjerne er sterke og mobile, i det minste kan risikoen for skade være lavere.
Den endelige nedtellingen
Sommerfugler!! I omtrent 10 dager før løpet gikk jeg inn i planlegging av overdrive, laget lister over hva jeg skulle ha på meg, hva å ta med, hva du skal spise, hva du skal drikke. Jeg antar at det var en slags reaksjon på å akseptere det faktum at jeg virkelig var det skal gjøre dette. Skadeforebygging slik at jeg kunne komme meg gjennom løpet i live.
Thomas, i teamet vårt på fem, planla ut en løpsbane og en tankplan for oss. VIP behandling! Vi var alle meldte seg på Hytteplanmila 10k samme dag og ville ikke gå glipp av det, så han gjorde at den midtre delen av kurset vårt. Vi ville ha 3 etapper. Etappe 1 fra Sundvollen over Vik til Hytteplanmila start. Trinn 2 Hytteplanmila. Etappe 3 kjører del av Hytteplanmila-løypa igjen og så tilbake til Sundvollen.
Klar eller ikke!
Jeg vet ikke om det var planleggingen og pakkingen, eller at jeg følte meg sterkere enn noen gang da 22. oktober kom. endelig skadefri, eller at jeg ikke kunne vente med å tilbringe dagen med denne vennegjengen igjen, men jeg begynte å ser frem til det! Jeg var klar til å løpe.
Jeg hadde fulgt vennene mine som løp Oslo, Berlin, London, Chicago maraton og begynte å bli veldig begeistret for finne ut selv hvordan et maraton føles. Jeg har hørt at det mentale spillet blir seriøst rundt 30k. jeg følte klar for smerten. Jeg har jobbet med å bli komfortabel med ubehag. Jeg var klar for en kollisjon med gruet seg til "veggen" og følte meg klar til å presse gjennom den uansett hva... kravle over målstreken hvis jeg måtte.
Med tanke på at Wenche og Thomas i gruppen vår nettopp hadde løpt London for 3 uker siden, og med tanke på mitt lave løpevolum, vi planla å løpe 8 minutter og gå 2 minutter, forventet starttid kl 11:00 og sluttid rundt 17:30, med litt nedetid før og etter Hytteplanmila-løpet for å forberede og fylle på før og etter.
PS! Klokken min fortalte meg at jeg ville trenge 120 timers restitusjon. Det var sant. Tunge bein til rundt dag 6 etter maraton. Men ingen gamle skader dukket opp igjen. GLAD 😊