HalvBirken 2012 var mitt første store løp, og jeg var skikkelig nervøs mange dager i forkant. Det var så mange ting jeg var spent på – hva om jeg måtte på do underveis? Tenk om jeg løp feil? Doproblemet løste seg egentlig selv - det virket som kroppen skjønte at noe var i gjære, og jeg var på do mange ganger dagen i forveien. Natten før løpet hadde jeg mareritt, og drømte at jeg måtte gjøre oppgaver underveis – og gjorde du feil ble det strafferunder.
Løpsdagen stod jeg opp, spiste litt lett frokost og ruslet opp til Birkebeiner skistadion. Med litt over 3 km opp til stadion fant jeg ut at det var en fin måte å kombinere oppvarming med å få roet nervene litt, og det funket veldig bra! Vel oppe leverte jeg bagasjen min og gikk til start, og jeg husker at jeg så på klokka da det var 1 min til start – og pulsen gjorde et kjempehopp! Men da startskuddet gikk og løpet var i gang var det ikke skummelt lenger, dette kunne jeg jo! Løpet var en kjempeopplevelse
og det gikk så mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på. En erfaring jeg gjorde meg, og som jeg har tatt med meg til senere løp, var at det var utrolig vanskelig å drikke i fart med skyhøy puls. Jeg satte skikkelig i vrangstrupen, så måtte roe litt ufrivillig ned. Da jeg løp HalvBirken neste gang stoppet jeg opp for å drikke, før jeg løp videre med ny energi – kanskje jeg tapte noen sekunder, men de tok jeg igjen med en gang!
Året etter fikk jeg min andre datter, så det gikk to år før jeg løp igjen. Den gangen var jeg fortsatt spent, men litt mindre nervøs fordi jeg visste litt mer hva jeg gikk til. Løpet var en like positiv opplevelse denne gangen, og jeg fikk ny pers med over 4 min. Det var moro! 2015 ble det det ny HalvBirken og ny bestetid. 2016 og 2017 ble det løpspause, da kom minstemann til verden, men i 2018 var jeg klar for Birken igjen. Etter 3 gjennomførte HalvBirken kjente jeg at jeg var klar for nye utfordringer, og meldte meg på Birkebeinerløp – mitt første halvmaraton.
Jeg trente ganske som vanlig, men passet på å legge inn litt langturer så kroppen ble vant til å jobbe over tid. Jeg snakket også med venner og kjente som hadde løpt løpet før, godt å kunne få med seg noen gode tips på veien. En løpevenn fortalte meg at traseen de første 7 km var veldig kupert, og at det var lurt å ta det litt med ro i starten for å ha futt i beina til resten av løpet. Det var et tips jeg fikk stor nytte av
og var med på å gjøre at mitt første Birkebeinerløp ble en flott opplevelse!
Noe annet som måtte tas med i beregningen dette året var at det var meldt veldig varmt. Å løpe løp i varmen var noe jeg visste lite om fra før, og jeg kunne ha funnet på å drikke bare mye vann. Heldigvis var Birken flinke til å informere i forkant av løpet, og understreket viktigheten av å få i seg drikke med salter for at kroppen skulle klare å holde på væskebalansen. På Birken-messa kjøpte jeg Ringervann, som jeg blandet ut med saft og drakk dagen og morgenen før løpet. (Vannet var litt dyrt og smakte ikke godt, så da jeg året etter fikk vite at Farris hadde mye av det samme innholdet, ble det Farris+eplejuice i stedet – med samme effekt).
Løpsdagen kom – en flott, men veldig varm, junidag. Det var nok flere enn meg som var spent på hvordan kroppen ville respondere på løp i varmen! Heldigvis merket jeg god effekt av å ha fått i meg nok væske i forkant, og hadde ingen plager underveis – men jeg hørt om flere som måtte bryte pga dehydrering. Drikkestasjonene kom med passe avstand, og jeg var nøye med å fylle på med væske på alle stasjonene. I tillegg hadde jeg fyllt lomma på shortsen med GelDrink fra Maxim – en gel som er blandet ut med vann, og som jeg syns er både lettere å få i seg og mindre hard for magen enn en ren gel. I tillegg hadde jeg med meg to fruktbarer fra babymathylla, for tilgang til litt påfyll ved behov – lett å få i seg og smakte godt. Husker også at på en av stasjonene stod de klare så du kunne få en mugge med vann over hodet om du ønsket – helt fantastisk! Løpet ble en flott opplevelse
mye takket være gode råd fra løpsvenner og arrangør! Kanskje noen kan ha glede av mine?
Mine Birken-tips
- Drikk godt (og riktig) i forkant av løpet. Ikke overdrevent selvsagt, men selv opplevde jeg god effekt med å ha væskebalansen i orden både før og under løpet. Du trenger ikke kjøpe dyrt supervann, mineralvann som Farris inneholder mye av det du trenger
- Spar på kruttet. De første 7 km av løpet er kupert, så ikke ha det for travelt i starten. Det er fort gjort å gå på en smell hvis man åpner for fort! Selv liker jeg å åpne rolig, og jeg går de fleste korte, bratte kneikene denne biten. På denne måten får jeg mindre syre i beina, og de få sekundene jeg taper på vei opp tar jeg fort igjen etterpå. Flere av bakkene bruker jeg også til å ta en GelDrink eller fruktbar
- Stopp på drikkestasjonene. Det kan virke fristende å løpe forbi for å spare noen sekunder, men jeg anbefaler et stopp for å fylle på med litt drikke og evt en banen e.l Jeg opplever å få en boost etter disse påfyllene og orker å yte litt ekstra etterpå
- Øv på å løp nedover. De siste 5 km er det mye nedover, noe som er veldig godt på tampen av et løp – men også ganske krevende for slitne bein. Ved å trene på å løpe nedover styrker du muskulaturen, men det bidrar også til å bli tryggere så kanskje du tør å løpe litt fortere. Her er det mange sekunder og plasser å hente, noe som kan være motiverende når løpet (og kreftene) nærmer seg slutten. I denne artikkelen er det mange nyttige tips å hente https://spurt.no/trene-loping-i-nedoverbakke/
- Ta hensyn til dagsformen. Det er mange ting som kan spille inn på dagsformen, og ikke alle dager er like gode. Selv om det er morsomt å perse, er ikke det det viktigste. Anbefaler deg å ha fokus på løpeglede og å gjennomføre løpet på en måte som gjør at du føler du ga 100% av det kroppen hadde å by på den dagen - om det blir pers i tillegg kan det evt være en flott bonus!
Ønsker deg en god løpsopplevelse!
Håper vi ses på løp!
- Ida Nyløkken