Ende på veien?

Veien til Göteborgsvarvet endte lørdag 13. mai ved den spektakulære stadionmålstreken på verdens største halvmaraton. Det endte ikke på 1:55 med hendene i været og det største smilet om munnen etter å ha hatt det så gøy og løpt så bra.
Det endte klokken 2:05 etter den tøffeste kampen jeg noen gang har hatt i et løp. Det endte med smerter og noen tårer. Jeg krysset målstreken fortsatt med et smil, men mest fordi jeg var så lettet over å være ferdig. Så slo det meg som en vegg, alle følelsene jeg hadde i ett øyeblikk. Jeg var så glad jeg krysset målstreken, glad tempoløperen min Marita var ved min side hele veien, så stolt over all treningen jeg gjorde for å komme hit, men jeg var skuffet over at jeg ikke klarte å nå målene mine, verken tid eller god følelse. . Jeg var trist at det hele var over.
Jeg følte meg svimmel i flere timer etterpå og følte meg uvel den kvelden. Fikk endelig litt energi tilbake etter middagen. Magen min ble bedre dagen etter. Beina mine var så ømme i flere dager etter (verre enn etter maraton!).

< i>Hva skjedde? Jeg startet sterkt, men ved 5k å løpe opp broen ble beina stive, og ved 9k ble jeg svimmel og hendene hovnet opp, banen flatet ut, men jeg klarte ikke å fange puste eller komme seg. Hver meter kostet meg altfor mye. Ved 13k krampet magen og beina ble enda stivere. Jeg justerte tempoet slik at jeg rett og slett kunne fullføre. Jeg ønsket ikke å ende opp med at jeg ble besvimt ved siden av veien. Vi løp av mange som avsluttet løpet på den måten. Varm dag og tøff bane! Jeg ville fullføre uansett, bestemte jeg meg. Ved 16k hørte jeg coach Ingrid Kristiansen rope «Heia Lauren!!» og det vil jeg huske for alltid. Og ved 20k følte jeg meg lettet. Selv om jeg sliter, skal jeg klare det!
Jeg lærte mye den dagen. Det var mitt første "dårlige løp" noensinne. Men var det ille? Egentlig ikke når jeg tenker på hvor mye jeg har lært! Og det er virkelig en morsom og utfordrende bane og folkemengdene er fantastiske!! Løp i verdensklasse. Støtten, musikken, atmosfæren, variasjonen på kurset er unik!
Hva lærte jeg? Jeg lærte å respektere varmen og justere mål og tempo fra start, trene mer med geler under intervall- og løpstempotreninger, innse at ikke alle løp vil være bra! Også, som Ingrid advarte meg, og nå lærte jeg på den harde måten, er det ikke ideelt å løpe et maraton en måned før en total halvmaraton.
Akkurat å komme i gang! Veien til Göteborgsvarvet-prosjektet har nådd slutten! Men er det slutten på veien?
Selv om jeg har hatt min siste trenerøkt med Ingrid og løpet er unnagjort. Jeg innser at reisen ikke er over i det hele tatt. Det har akkurat begynt! Nå som jeg har ny kunnskap og verktøy for å få ut potensialet mitt, og jeg vet at det å bli en bedre løper tar år, ikke dager, er jeg forberedt på mer hardt arbeid og mange spennende år med løping fremover!
Mål jeg planlegger å jage neste år:
1) Løp Drammen halvmaraton i september på 1:55
2) Løp to av de seks store verdensmaratonene (Berlin og London)
Fungerer strukturert trening? p>
Vi ønsker å vise hva strukturert trening kan gjøre for et gjennomsnitt løper. Selv om jeg ikke hadde en god løpsdag, føler jeg meg forvandlet som løper! Jeg håper vi har inspirert minst én person til å prøve en annen tilnærming til trening hvis de føler at de ennå ikke har nådd sitt potensial med sin nåværende trening.
Gjennom min strukturerte trening med personlige treningsplaner og oppfølging med Ingrid, jeg har blitt en bedre, smartere, gladere løper. Jeg har doblet det månedlige volumet mitt og har hatt NULL SKADER!
Jeg er mer motivert og selvsikker enn noen gang. Jeg har det morsommere på trening enn noen gang! Jeg får mer ut av hver treningsøkt. Jeg trenger fortsatt å trene på racing, for jeg har bare ikke hatt nok erfaring til å ta de beste valgene og løpe til mitt potensial hver gang. Mer kommer!

Hva har jeg lært av treningen som jeg vil fortsette på egen hånd?< /strong>
#1
Jeg elsker å løpe fort, og jeg løp intervalløkter for fort. Jeg løp korte intervaller så jeg kunne løpe fortere fordi jeg trodde det ville gjøre meg til en raskere løper. Jeg løp mine "vanlige" løp for fort også. Jeg ble mye skadet i 2020 og 2021. Ingen overraskelse at jeg ikke ble mye raskere!
Nå >>> Intervalløktene mine er ikke like harde. De er lengre. De er også målspesifikke. Jeg løper stort sett halv- og helmaraton. Siden målene mine er lengre distanser, vil jeg gjøre lengre (litt langsommere) intervaller som bygger min evne til å løpe på terskel over lengre tid.
#2
Jeg pleide å løpe basert på distanse. Ukeplanen var for eksempel: 5k vanlig løp tirsdag, intervaller torsdag, 15k søndag.
Nå >>> løper jeg basert på tid. Ukeplanen er mer slik: Intervaller tirsdag, 60 min vanlig løpetur torsdag, 2 timer lang løpetur søndag.
#3
Jeg løp på følelse eller tempo. Enten å ikke se på klokken i det hele tatt (tempoet mitt var over alt!) eller fokusere på et måltempo (som 5:25 min/km for eksempel)
Nå >>> løpe basert på hjertefrekvens. Jeg bruker et pulsbelte rundt brystet for intervaller, vanlige løpeturer og løp (ikke lange løp, håndleddet mitt er godt nok når det går sakte og jevnt). Det er en slik frihet å løpe basert på puls! Du vet at du aldri vil overdrive det, og du trenger ikke tenke på tempo. Jeg løper mine vanlige løpeturer i en mellomsone (for meg puls 155), jeg løper intervallene mine rundt terskelen (170-175) og jeg løper mine lange løpeturer i min sakte sone (ca. 130).
Merk: Hvilke soner har du? Du kan gjøre en terskeltest for å finne det ut. Ingrid gjør disse for alle slags løpere! Du kan kontakte henne for å konfigurere en.
#4
Jeg pleide å hoppe rett inn! Min oppvarming til intervalløkter var kanskje maks fem minutter. Noen runder rundt banen.
Nå >>> gjør jeg en lang 20-minutters oppvarming før intervaller. Jeg gjør en lang 15-minutters nedkjøling. Og jeg elsker det! Det er så deilig å ha en veldig enkel start og slutt på de tøffe intervallene.
#5
Jeg har egentlig aldri brukt tredemøller! Bare sjelden når du er på ferie eller arbeidsreise. Jeg gjorde bare 25-30 minutter for å få jobben gjort.
Nå >>> Jeg brukte tredemøllen konsekvent hele vinteren. Hver intervalløkt var på tredemølle. Det er lettere å time intervaller og øke/minske hastigheten på tredemøllen. Og hvis været var skikkelig dårlig ute (sørpe, is, dyp snø) så delte jeg langløpet mitt i to. Halvparten på tredemølle og halvparten utendørs. Jeg løp til treningssenteret med piggsko (med shorts og t-skjorte under vinterklærne), byttet sko på treningssenteret, løp i 45-60 minutter, og løp så hjem. Jeg vil fortsette å bruke tredemøllen som et godt verktøy for variasjon og for kvalitetsintervalløkter.
#6 strong>
Jeg pleide å tvile på meg selv om treningen ikke gikk som planlagt.
Nå >>> er jeg mer tilgivende. Og dette gjør løpingen min mye mer konsekvent. Dessuten er det morsommere! Jeg stresser ikke om intervalløkten ikke går som planlagt. Jeg avslutter alltid treningen, men justerer hastigheten etter behov. Gir meg en sterk følelse av å aldri gi opp! Ingrid sa alltid til meg at det er bedre å gå litt saktere enn å gå over terskelen. Og bedre å fullføre en treningsøkt, uansett hvor mye du må bremse ned (gå om du må), enn å kutte den kort halvveis når den føles dårlig.
< /strong>
For en reise det har vært! Evig takknemlig for coaching i verdensklasse fra Ingrid Kristiansen, for Göteborgsvarvet-opplevelsen og fantastisk støtte fra RunAgain, venner og familie!
Så hva er det neste? Jeg skal fortsette å trene slik jeg har lært av Ingrid og i juli starter jeg veien til Drammen halvmaraton 1:55! Etter det, Berlin maraton!
Takk for at du fulgte reisen min! Ønsker deg lykke til videre.