Del 5 – Løpet i Valencia

Siste dager før avreise

Nå var endelig uka kommet! Løps-uka! Denne siste uken var hovedfokus derfor å sikre overskudd til selve løpet! Det er mange systemer og måter å gjøre det på, men det som er felles for de fleste er at siste 7-10 dager så skal man 1) redusere antall kilometer, 2) redusere intensiteten på øktene, men 3) opprettholde struktur/frekvens på treningen. Det bygger overskudd til konkurransen. Mens å sette seg i sofaen en ukes tid for å hvile seg i toppform gir bein «uten spenning» og at man i stedet blir daff! Formtoppingen min gikk som planlagt. Siste hovedøkt var 3 x 2000 m på maratonfart på Nadderud Stadion onsdagen, ellers bare rolige løpeturer med noen stigningsløp uka før avreise.

Reisen til Valencia

Avreise til Spania var fredagen. På flyet satt vel halvparten i tights og med joggesko, og man hørte kontinuerlig prat om gels, mat på lørdagen, ulike sko, vann vs. sportsdrikk og om man skal ta Imodium eller ikke. Lite tvil om at de fleste skulle til Valencia!

Selv reiste jeg med en tidligere jobbkollega, Øivind Christian Thuen, samt en bekjent fra hans løpeklubb, Kjell Arne Olsen. Hyggelig crew på tur! Vi fløy til Alicante og hadde leiebil t/r Valencia. Etter ankomst fredag ettermiddag dro vi rett på Expo for å hente våre BIBs (startnr). Et effektivt system ventet oss nede i start- og målområdet, og vips hadde jeg fått hentet ut startnr. 24848.

Nede på Expo fikk jeg første innblikk i hva som ventet oss start og målgang! Altså!! For et utrolig magisk område! Fikk frysninger allerede da! Noe særlig råere enn dette er vanskelig å oppdrive. Expo er jo en kul opplevelse i seg selv, med store mengder treningstøy, sko og annet livsnødvendig tilbehør, så det er jo det umulig å ikke ende med en stor pose med stæsj etter endt visitt.

Lørdag morgen var jeg tidlig oppe for å få løpt siste rolige joggerunde før løpet dagen etter. Løp bort til start-/målområdet, da det lå i tilknytning til et stort parkområde. Allerede kl 0830 var parken full av løpere. Blå himmel og topp forhold. Kl 0900 var det også start på et mindre løp, 5 km eller noe vil jeg tro. Rundt 1000 deltakere. Følelsen av at dette var ganske mye større enn noe annet løp jeg har vært med på.

Litt senere møtte jeg Øyvind igjen, vi tenkte å snuse noe mer på Expo. Men da var det kø nesten hjem til Oslo … så at vi henta BIB’en dagen før var jammen lurt! Vi støtte på to andre norske karer vi ikke kjente fra før, Lars Andreas og Espen. De hadde behov for å fylle magen med pasta så da gikk vi sammen for å spise. Og akkurat dette er noe av det virkelig morsomme med å reise på løp i utlandet! Bli kjent med nye folk! Møtte en drøss nye herlige løpere gjennom hele helgen. Og som løpere flest – ja så er det blid og trivelige folk alle sammen! Veldig kult!

På vei hjem fra lunsj, så handlet jeg inn mat som løpere flest før et løp: en pakke sandwich brød (nada fiber!) og en Nutella. Etter enda mer pasta til middag, så ble det noen skiver av dette til kvelds på rommet.

Sov sånn passe natt til løpsdagen (søndag). Med start kl 0825, så var planen følgende:

0525: drikke 500ml med Maurten (3 timer før var anbefaling fra Maurten-stand’en på Expo)
0535: løpe 10 min for å vekke kroppen
0600: spise frokost: 3 skiver loff m/ Nutella
0630: gjøre seg klar, dvs på med singlet, en gammel genser som gis til resirk rett før start, lade flip-beltet med 7 gels, treningsdress, sokker og sko (Nike Alfa Fly)
0700 gå bort til startområdet og få levert inn bagasje
0745 veldig lett oppvarming
0815 være klar i startfeltet til starten kl 0825

Været var perfekt: 8 grader på start og ikke et vindpust. Blå himmel. Skulle bli en 12-14 grader ila løpet. Eliten og raskeste pulje bar av gårde kl. 0815. Min pulje (3:00-2:50) startet 0825. Som skrevet om før, så hadde jeg endret plan fra å løpe på 4:00/km (2:48:48) til i stedet å løpe på 4:05/4:06-fart. Hadde et håp om at det skulle holde inn, og som ville gi en tid på 2:52-2:53. Det ville jeg være veldig fornøyd med. Viktigst var uansett å løpe sub 3 timer.

Selv om det var svært brede veier, så var puljen som skulle løpet 3:00-2:50 såpass stor at det var veldig tett de første 2-3 kilometerne. Angra litt på at jeg ikke var enda tidligere ute for å få plass lenger frem i pulja. Men, på den annen side, så er litt kø fint for ikke å bli frista til å løpe for fort i starten. Første kilometer gikk derfor på 4:19, mens på andre kilometer var jeg nede på 4:05-fart.

Jeg hadde fire hovedmål med løpet:

Holde meg til planen om 4:05/km. Når feltet etter 2-3 km strakk seg litt ut, så lå jeg fint i 4:05-fart uten anstrengelse. Gikk veldig lett, og det var jo fristende da å skru opp farten til 4:00/km som jo var målet i høst. Men: maraton er langt! «It’s a waiting game», «en maraton starter på 30 km», «løp med hue frem til 30, deretter hjertet» er bare noen av sitatene jeg husker og som er gjentatt mange ganger i podcast’en «I det lange løp». Jeg holdt meg til planen, og det vises tydelig på mine 5-km split’er fra arrangør. Løp som en klokke på skjema!
Ikke gå «tom». Dvs. få fylt på nok næring underveis til at jeg hele veien kan holde tempo og fokus oppe. Fikk jo spist bra med karbo dagen før og hadde en god frokost i riktig tid før start. Tok en gel mens jeg sto i startfeltet, deretter en gel hver 5. kilometer frem til 35k, til sammen 8 stk. Jeg hadde med 7 egne og så delte de ut gel på to drikkestasjoner. Da hadde jeg en i reserve. Tok gels’ene rett før drikkestasjonene, der jeg for det meste drakk sportsdrikk. Valencia delte ut vann og sportsdrikk på flasker med skrukork, samt sportsdrikk på kopp! Jeg tok 3 vannflasker (0.3 liter tror jeg) som jeg nesten drakk opp. Når det gjelder koppene så benyttet jeg et supergenialt triks jeg lærte av podcast’en Breaking Marathon Limits: knip over toppen på koppen slik at den lukkes og slik at man får en liten tut i enden! Så enkel og så genialt! Da kunne jeg fortsette å løpe i måltempo med koppen og drikke koppen kontrollert tom – UTEN noe søl! Noter deg dette trikset!
At beina skulle holde helt til mål. Dette var det jo i grunn lite jeg kunne styre i selve løpet, annet enn å holde meg til tempo-planen, og håpe treningsgrunnlaget var godt nok. Beina stivnet gradvis mer og mer fra 20 km, men ikke verre enn at jeg holdt 4:05/km hele veien, og klarte å klemme ut siste safta på slutten: 41-42 km ble raskeste km-split med 3:56, og 3:36 siste 200 meter inn i mål. Beina holdt! Helt inn 😊
Nyte løpet. Ikke bare se på klokka! Ville ikke sitte igjen med at jeg ikke husket noe fra reisen, det ville vært synd.

Hvordan gikk det hele?

Jeg løp inn på tiden 2:51:54! Superfornøyd! Litt rask hoderegning ved passering 40 km så kom jeg frem til at med en god avslutning kunne jeg se 51-tallet. Og det klarte jeg! Gjennomsnittstempo ble 4:05 min/km – som plan! Jeg gikk heller ikke tom – var faktisk aldri helt i kjelleren. Ikke at jeg kunne løpt noe fortere, for bena hadde ikke mer å gi på slutten, men opplevelsen var fantastisk og lysten på å løpe et nytt maraton var der sekundet etter målgang. Beina holdt nå hele veien gjennom – og som var det momentet jeg var aller mest usikker på. Så opptreninga må ha vært en god nok! Jeg fikk også sett meg rundt, ga high-five’s til noen barn langs løypa, vinka tilbake og ropte litt når publikum ropte «Nicoooooo». Det var et sjakktrekk å ha kallenavnet mitt, Nicco, på BIB’en … kort og enkelt for spanjoler å lese og rope ut. Så alle mine fire hovedmålene ble innfridd!

Etter løpet bar det opp på en skybar sammen med rundt 100 andre norske for å feire dagens bragd i solen! Lenge siden kald pils har smakt så godt og føltes så fortjent som den dagen! For en stemning! Der møttes løpere fra det ypperste sjiktet, med Zerei Kbrom i spissen (debuterte med tiden 2:07:10!), flere av de andre toppene på langdistanseløping i Norge, og til hverdagsjoggeren som løp på over 4 timer. Alle med store bragder og store opplevelser som ble delt i solskinnet på skybaren. På kvelden ble jeg med en gjeng på 20-30 personer, hvor jeg ikke kjente noen fra før av, ut å spise og feire dagen enda litt til!

Inntrykkene og opplevelsene jeg sitter igjen med etter Valencia Marathon kan ikke beskrives. Treningsperioden frem til løpet har vært spennende, helgen i Valencia har gitt mange nye bekjentskaper og løpet gikk så bra det kunne gå. Og nå gleder jeg meg veldig til neste store utenlandsk løp! Og neste maraton! Selv om forholdene i Valencia var helt optimale, så vet jeg at jeg kan klare å løpe under 2:48:48 om jeg trener slik jeg nå gjør videre fremover.

Hvordan gikk det med mitt reisefølge? Jo, Kjell Arne, han var ikke snauere enn at han med tiden 2:53:31 ble nr. 2 i klassen M60 og det blant 502 løpere! Dæven steike! Lite visste jeg i bilen fra Alicante til Valencia at Kjell Arne var så rå! Veldig gøy. Det skal også sies at han ikke er en hvilken som helst på sykkel heller, med sterke meritter både på Trondheim – Oslo og i andre ritt! Så ingen grunn til å legge løpeskoa på hylla selv om årene fylles på! Og Øivind, joda, han sparka fra seg som ventet han og kom i mål på tiden 2:46:04. Med ultraløp som hobby var ikke distansen noe som skremte han nevneverdig! Sterk prestasjon!

Løping føles veldig langt fra å være en solo-idrett etter en reise som dette! Det å melde seg på et løp utenlands «alene» er ingen hinder – for har man minst ett lite sosialt gen i kroppen så møter man raskt nordmenn eller andre som man ender opp å henge med på turen. Dette er nok det som gjør løp utenlands ekstra spesielle og som kan lage de beste minnene. Så nå grubler jeg på hvor neste utenlandsk løp blir, og da trolig først en halvmaraton eller to. Og Valencia – ja det løpet settes nok opp på planen for 2023 også! Men før det skal jeg delta i en rekke av de mange fine løpene som går i Norge! De er også fantastiske – hver på sitt vis!

Men: Maraton er fortsatt langt. Så gode forberedelser er en klar fordel for å sikre at hele løpet blir en god opplevelse – ikke bare de første 20-30 kilometerne.

Vi løpes!
Nicco